MusicSpot

Her en sang dere kan digge mens dere leser ;)

http://www.youtube.com/watch?v=_c0MlDDunxY


Okey, lenge siden sist no .. har hatt det veldig travelt i det siste, både på godt og vondt. Men siden vonde ting er kjedelige holder jeg meg til det gode! Russetiden begynner imorgen og det blir sykt fett, uanstendig og .. berusende?

Ellers så kan jeg jo nevne at bandet har vært utrolig produktivt de siste uken og jeg gleder meg til å spille noen av de nye sangene for folk sånn at vi kan få litt respond på de. Vi har bare fått Glenn sin respons å han sier bare "Fy faen så fett" til alt... Flipper selvfølgelig, han har god musikksmak men dere skjønnner poenget.
         Vi har vært så heldige at vi skal spille en gig på Garage i den nærmeste framtid, ikke helt fastsatt dato enda, men det blir en torsdag, kommer med nærmere informasjon "overalt" senere. Gleder meg også til Eggstockfestivalen i sommer, blir dødsfett det også.

Men nå løper jeg ut i solen før de skyene jeg ser borte *peker en eller annen himmelrettning* tar over her borte på Laksevåg også! Blogges <3

Tenkte jeg skulle skrive litt (litt sånn sang-analyse opplegg) om en sang jeg har hørt på en del i det siste (egentlig siden 8. klasse en gang), og det er Scars  fra Papa Roach. Først vil jeg bare si at jeg er fullstendig klar over at mange synes at Papa Roach er sellouts, klisjé osv. meg digger dem å det holder for meg. Og de som ikke liker Papa Roach kan jo bare skippe å lese det ELLER fortsette å lese og kanskje jeg kan overbevise deg/dere.

Her er musikkvideoen og teksten for de som ikke har hørt sangen før (eller kanskje ikke husker den så godt:



Song lyrics | Scars lyrics

Jeg synes sangen er god, både tekstmessig og i forhold til det musikalske. Men det er teksten jeg har tenkt å skrive om.

Slik jeg tolker det handler sangen om et kjærestepar der hun har problemer, "han" prøver å hjelpe men ender opp med å bli et offer selv, fordi at han ender opp med å bare "gi å gi" mens han ikke får nok igjen. Ergo han bruker all energien sin på henne, og har ikke nok energi igjen til seg selv.

Jeg tror at dette er problem som mange kan relatere til, ikke nødvendigvis i forhold til en kjæreste, det kan skje i forhold til alle personer man bryr seg om. Jeg tror problemet er at alle "trenger noen" i mer eller mindre grad og hvis det er en som trenger mye, eller man skal "passe på" flere kan det bli for mye.

Og derfor synes jeg det er en veldig bra sang, godt utført på den musikalske siden, og med en tekst som tar opp en sitasjon mange kan relatere til.

Nå skal jeg nyte de siste timene av ferien med å spille gitar til fingrene blør, blogges <3

De siste dagene (siden onsdag formiddag) har jeg hadde hele huset for meg selv. Det har selvfølgelig vært veldig deilig, jeg er glad i familien min selvfølgelig, men det kan bli veldig mye mas av og til. Tilbringer nesten all tid jeg er hjemme på rommet bak en lukket dør. Men jeg har utnyttet min middlertidlige frihet til å henge rundt om kring i resten av huset, hørt på alt for høy musikk. (kødder det går ikke an)

Huset virker veldig stort og tomt, men det er deilig å være litt alene også. Jeg er nesten aldri alene, og det er jeg selvfølgelig glad for, men det er utrolig deilig å bare koble helt ut av og til. Regelmessige måltider har det selvfølgelig vært verre med, sikkert gått ned et par kilo siden eg ikke handlet inn nok mat før butikkene tok seg fri, men det har eg sikkert bare godt av!

Jeg har faktisk brukt mye tid mens jeg har vært alene på å rydde i huset, det var liksom helt greit i utgangspunktet men jeg synes at mamma og pappa & co fortjener å komme hjem til et ryddig hus så jeg rydder alltid opp med en gang jeg har rotet her i huset... For de som har vært på rommet mitt uten at jeg har fått en forvarsel å ryddet det værste vet at jeg egentlig ver veldig flink til å rote.

Jeg har vært litt poetisk av meg i det siste, og jeg har laget en linje som uansett skal brukes i noe jeg skal lage en dag jeg føler meg skikkelig motivert til det:

"The road to hell is paved with good intentions." 

(forbeholder meg retten til at eg kanskje har hørt det før et eller annet sted å så husker jeg det igjen men ikke at jeg har hørt det før å tror det er mitt)

Det jeg tenker blir budskapet bak *det lille jeg har til nå som skal bli en hel sang* er at vi alle (ihvertfall meg) tilpasser oppførselen vår etter venner og familie, alt etter som hva som er forventet av oss i den aktuelle situasjonen.
Dette tror jeg vi gjør (fortsetter å si "vi" fordi da er det lettere å skrive om det xD) fordi alle har et ønske om å passe inn, samtidig som vi vill glede menneskene i livene våre. Det er jo for så vidt en grei innstilling, men den kan føre til kjipe situasjoner osv... Altså "The road to hell is paved with good intentions."

Noe å tenke litt over synes jeg ihvertfall...


PS: Link til musikkvideoen til sangen Porno and Snuff Films, jeg synes ihvertfall at den er morsom, sangen er helt grei liksom...

Blogges mine kjære <3

The Red Jumpsuit Apparatus er et amerikans band som kombinerer pop punk og "screamo" (finner ikke et bedre ord).
Denne sjangeren er veldig populær blandt ungdomer, og derfor veldig komersiell. Resultatet er at mange av bandene innenfor denne sjangeren blir veldig like og ofte lite nyskapende.
       Jeg skal ikke påstå at RJA skiller seg enormt ut fra mainstreamen men de har en såpass egen stil at jeg synes at de fortjener å bli nevnt her på bloggen. De kom ut med et album, Lonley Road i 2008, men det likte jeg ikke noe særlig så jeg tenkte heller at jeg skulle snakke om albumet Don't You Fake It fra 2006.

Jeg har sansen for stilen til RJA, de har en fet kombinasjon av pop punk, screamo, til tider metal og prog...
og når man tenker på at gjennomsnittsalderen i bandet er 21, synes jeg at de gjør en godt jobb me då kombinere disse.

"I remember a year ago I was standing in the crowd
waiting for my chance to break through, my chance to live again.
Now it seems I've found some friends who finally understand
what it takes to make this dream come true, we'll be here till the end"

Synger vokalist Ronnie Winter i første vers på åpningssangen In Fates Hands, og det utdraget føler jeg oppsummerer RJA på en godt måte. De er unge og har akkurat fått sin første platekontrakt og nå er de klar for å ta over verden.

Don't You Fake It har sanger som kunne pushet det opp på en sterk 5 av 6, men dessverre har albumet også litt for mange svake sanger. De er ikke dårlige akkurat, men sammenlignet med sangene Justify, False Pretence, Face Down og Damn Regrett holder de ikke mål.

Så over-all gir jeg Don't You Fake It 4/6 fordi den gjennomsnittlige kvaliteten på sangene blir for lav.







P.S: Feel free til å gi feedback på den nye headeren!

Så var endelig ferien her, ikke et sekund for tidlig!

Som vanlig har jeg planlagt tusen ting jeg skal gjøre i ferien, men jeg har ingen konkret plan så nå sitter jeg å lurer på hvilke av de "tusen" tingene jeg tenkte å gjøre jeg skal ta for meg i dag..

Det er litt sånn som om man går på butikken med 50 kr, da er det enkelt å velge hvilke snop osv jeg vil ha, men hvis ejg har med meg 200 kr blir det umulig fordi da blir det så mange muligheter... føler jeg nesten må innrømme at jeg liker hverdager litt, de er så lette å ha med å gjøre!

Jeg har ihvertfall tenkt å få søkt på skolen nå i ferien, men ikke nå, det er en alt for alvorlig ting å gjøre kl 1 en lørdags formiddag! Videre tenkte jeg at jeg skulle ringe folk jeg ikke er så ofte med og sånt, for å holde kontakten med dem.
Men så når jeg skal ringe føler jeg at det blir awkward .. litt py ..

Så resultatet blir at jeg får gjort en av de andre tingene jeg hadde bestemt meg for å gjøre i ferien:
Blogge oftere!

Jeg fant en side med noen litt rare men veldig morsome tegneserier, men jeg husker ikke hva den het :/
heldivis lagret jeg noen av bildene, så jeg tenkte jeg skulle dele de med dere:


---------------------------------------------------------------------------------------------------------------



---------------------------------------------------------------------------------------------------------------


---------------------------------------------------------------------------------------------------------------




Jeg synes ihvertfall at de var morsome, kall meg retarded hvis du ikke likte dem, jeg er uansett "stolt" over min litt tilbakestående humor..


Så til slutt tenkte jeg at jeg som vanlig skulle anbefale litt musikk:

Less Than Jake

Less Than Jake er et amerikansk ska-punk band. De har en sinnsykt upbeat feeling nesten all musikken sin, perfekt for en varm sommerdag med grilling, utepils og bading! Sangene The Science of Selling Yourself Short, All My Best Friends Are Metalheads og Johnny Quest thinks we're sellouts er kanskje mine favoritter fra LTJ, og albumet Pezcore er lett det feteste!

Anywas, blogges folkens ^^

Tenkte jeg skulle starte en ny tradisjon på bloggen: Anmelde en cd i uken!

Albumet trenger ikke nødvendigvis være helt nytt, og det hadde vært kult om folk kom med forslag til hvilke album jeg skal ta for meg. I første omgang blir det God Forbids nye album som får gjennomgå.

Som mange andre amerikanske metallband har God Forbid lat seg inspirere mer og mer av svensk melodisk metall, og Earthsblood er et godt eksempel på dette. Videre skal det sies at denne innflytelsen har kommet God Forbid til gode.

På tidligere album som for eksempel Consitiution of Treason har God Forbid vist at de er veldig dyktige musikere, men sangene selv har ikke gjenspeilet dette. Men Earthsblood forandrer dette. Platen er fullpakket med utfordrene gitarriff, brutale trommer og en til tider utrolig aggressiv vokal, bassen forsvinner litt bak resten av bandet men er ikke dårlig gjennomført, bare rett og slett ikke helt på det samme nivået enda.

Som et album framstår Earthsblood som et veldig solid album, sangene gir en følelse av å være arrangert i den perfekte rekkefølgen. For eksempel passer det perfekt med den kanskje mest mainstream-aktige sangen ?Empire of the Gun? etter den brutale sangen ?The Rain?. Albumet åpner med en episk instrumental arrangert av Micael Romano fra det anerkjente prog-bandet Symphony X, som et 80-talls band med stolthet kunne åpnet med på 80-tallet da dette virkelig var på moten.

Vokalen er produsert av Christian Olde Wolbers (Fear Factory) og dette må jeg si var en god investering fra bandet sin side. Et ekstra par ører til å perfeksjonere vokalen har fått fram sider ved vokalist Byron Davis stemme som ikke har kommet skikkelig fram på tidligere album.

 

Det tok kanskje en stund for God Forbid å finne den perfekte formelen på et album men når resultatet er såpass bra skal vi ikke klage for mye. Men jeg tror fortsatt at bandet har talentet som skal til for å løfte standarden enda litt høyere. Jeg tror vi kan forvente store ting fra God Forbid i framtiden.

 

5/6 hjerter fra Stian <3

Da var det på tide å blogge igjen ja, har vært et stund siden sist nå. Har vært alt for mye som har skjedd den siste uken til at jeg har fått tid til å sitte meg ned å skrive noe fornuftig.
Først tenkte jeg at jeg skulle fortelle om noe jeg gjorde som forskrekket meg noe til de grader idag. Var en kjap tur hjemmom mellom skolen og jobb og der lå det et brev fra et eller annet statlig departement til meg. I det sto det at jeg fikk penger tilbake på skatten, og det første jeg tenkte var:

No kan eg kjøpe meg de skoene jeg så her om dagen i by'n!

Normalt ville reaksjonen vært "heyhey, mer drikking i helgen då!", lurer på hvorfor jeg tenkte på sko først ...
Kanskje jeg har forandret meg på en eller annen måte uten å merke det selv.. who knows?

Ellers har jeg vært veldig musikalsk inspirert for tiden, hører for meg rytmer og melodier så godt som hele tiden, av og til sniker det seg inn litt dikting også. Og jeg må bare si at jeg elsker det! Tror kanskje det er fordi jeg har hørt en del på band og artister jeg vanligvis ikke hører så mye på og variasjonen gir meg nye inntrykk og perspektiver på hvordan musikken kan utformes, gleder meg til å teste ut ideene sammen med bandet imorgen!

Artistene som får mye av æren for alle disse nye ideene er

Escape The Fate og Sum 41 (ikke Underclass Hero albumet, liker det ikke).

Til slutt tenkte jeg som vanlig at jeg skulle anbefale et band, og denne gangen blir det Drowning Pool.
Oppdaget bandet pga. at Ryan McCombs sluttet som vokalist i bandet Soil og ble med i det bandet, de spiller rett og slett utrolig fet rock som heller litt mot det tyngre. Absolutt verd å sjekke ut hvis du liker rock!

Valgte ut to sanger jeg liker veldig godt fra dem:

Reason I'm Alive og Enemy.

Og helt til slutt, litt poesi fra Rise Against:

"Life for you, has been less than kind
So take a number, stand in line
We've all been sorry, we've all been hurt
But how we survive, is what makes us who we are"


Blogges <3

Vi har vell alle hatt stunder vi har følt at verden ikke kan bli bedre. Hvordan det øyeblikket utspiller seg varierer vell mye fra person til person, til og med fra dag til dag for en person, etter som hvilket humør man er i.
Uansett, jeg tenkte at jeg skulle fortelle om det jeg tror er mitt mest perfekte øyeblikk.

Det er sommer, (sommeren i fjord faktisk) jeg sitter alene (utrolig nok, når jeg tenker på alle de gode stundene jeg har hatt med vennene mine). Meg, Sindre og Fredrik hadde tatt turen ut på hytten til Fredrik i Nord-Hordaland for helgen,
været var helt fantastik hele turen og med nesten 4000kr i mat, øl, røykt og snus var alt på stell.
Lørdag "kveld" i fem halv seks-tiden (om morgenen) kastet Fredrik og Sindre inn håndkle og gikk å la seg etter 10-12 timers konstant drikking. Jeg følte ikke for å legge meg, i steden rotet jeg fram iPoden min.

Det endte opp med at jeg satt på trappen utenfor hytten mens jeg tok meg en røyk. Borte i horisonten var solen så vidt begynt å titte fram mens jeg satt å leitet etter noe å høre på iPoden. Jeg fant ut at jeg skulle sjekke ut noen sanger fra Shinedown jeg ikke hadde hørt enda. Og med Call Me på headsettet satt jeg å beundret soloppgangen og satt og tenkte.

Hvor ofte tar man seg tid til å se en soloppgang? Jeg vet ikke med dere men det er ikke for ofte jeg gjør det ihvertfall, føler aldri jeg har tid til sånt. Men akkurat da gjorde jeg det å jeg ble sittende der å føle at jeg hadde all verdens tid, ingenting kunne gå gale, kunne sikkert funnet meningen med livet hvis jeg hadde sittet der lenge nok å tenkt.

Jaja, det var ihvertfall mitt perfekte øyeblikk, hva er/var ditt perfekte øyeblikk?

Blogges ;)

I dag har vært en av de beste mandagene på lenge!
Etter å faktisk sovet noen timer søndag/mandag vekket som vanlig Flipsyde meg med Someday
og til min store forundring var faktisk badet ledig (for de jeg ikke har klaget over det til så bruker min lillesøster utrolig lang tid på badet). Så jeg hadde godt til frokost for en gangs skyld til og med, dagen blir jo bare bedre og bedre!
Fikk for en gangs skyld sitteplass på bussen (skjer ikke så alt for ofte), og skolen var helt grei, ikke noe spesiele hendelser bortsett fra at det alltid er kjekt å møte gjengen igjen etter helgen selvfølgelig! Så endte "skoledagen" etter 4 timer fordi læreren skulle i et møte.
Ble mer "kose seg hjemme med prosjektet" enn å "hjem å jobbe", sitter her med snop og Cola å hører på CKY mens gjør research til radioinnslaget jeg skal ha om som et prosjekt på skolen. Senere skal jeg spille inn noen demo takes av noe nye greier vi har laget i bandet sammen med DK, gleder meg som en liten unge!

Alice in Chains!

Jeg har spurte en del venner og bekjennte de siste dagene om "har du hørt om Alice in Chains?" og det var ganske mange som hadde hørt om dem. Men når jeg spurte om de faktisk kjente til musikken var det ikke så mange som hadde peiling. Forståelig nok, siden AiC hadde sin storhetstid på 90 tallet når vår generasjon hørte på Hits for Kids og McMusic. Så det jeg anbefaler dere heldige som har rotet dere inn på bloggen er å sjekke ut noen av youtube linkene jeg poster her og oppdager/gjennoppdager Alice in Chains, tro meg! De er verd de 15 minuttene det tar å sjekke dem ut å bli hektet ;)

Would? - Fra cd'en Dirt 92'

Again - Fra cd'en Jar of Flies 94'

Vokalisten Layne Staley døde dessverre av dopmissbruk i 02, men bandet holder fortsatt på med en ny vokalist.
Vokalistskifter er skummle greier for et band siden stemmen på vokalisten utgjør mye av bandet (og Staley hadde en veldig særegen stemme), men de holder nå på med et album (første på 14 år) og det kan jo bli spennende. Det er jo nok av band som har klart seg fint med ny vokalist, bare se på Killswitch Engage, Howard Jones var jo faktisk en forbedring hvis dere spør meg! men huff, tenk om Metallica (eller Foo Fighters) hadde skiftet vokalist!?





Jaja, håper at hvertfall noen åpner øynene for Alice in Chains! blogges!

Det er ingenting som er så frustrerende som å høre på musikk man liker veldig godt og så er det dårlig kvalitet, enten på mp3 filen eller at man rett og slett har for dårlig headsett.
Kvaliteten på filen er det ikke så mye å gjøre med, man kan jo enten kjøpe cd'en i butikken, eller være nøye med torrents osv. Men så har vi headsettet, jeg har gått rundt med et elendig Koss headsett i ca 1 år nå, og etter hvert ble jeg rett og slett vant til dårlig lydkvalitet på alt jeg hørte. Men så i går hadde jeg noen penger til overs og de investerte jeg i et AKG 518DJ headsett, og jeg må bare si at det er den beste investeringen jeg har gjort på lenge!
Fikk nesten hakeslep når jeg hørte den første sangen, det var rett og slett bare så mange fler nyanser å finne i musikken!

Og siden jeg først snakker om musikk vil jeg gjerne benytte anledningen til å promotere litt for et par band jeg nylig har oppdaget:

A Change Of Pace er et amerikansk pop-punk band, anbefaler sterkt sangene Weekend Warrior og War in your Bedroom fra cd'en Prepare for the Masses.

Thousand Foot Krutch er et kanadisk "rap meets rock" band, og jeg anbefaler spesielt sangene Rawkfist,
Phenomenon og Puppet.

Blogges!

Så var det gått enda et år, tiden flyr alt for fort forbi, ifølge SSB (statistisk sentralbyrå) har jeg levd 25% av livet mitt allerede.
Litt deprimerende tanke, men det får bare være sånn .. Ikke mye å gjøre med det uansett.
Så langt har jeg hatt en strålende dag! Utrolig kjekk følelse å få en melding hvert 5 minutt, for ikke å snakke om hvor flaut det er å stå på et bord i klasserommet mens alle synger (er jo kos då men)!
Mariel hadde til og med bakt cookies til meg :D
Dessverre har vi test i gymmen imorgen i tillegg til naturfagsprøve så blir dårlig med by'n i dag men får ta det igjen til helgen!

Til slutt vill jeg bare takke alle dåkkar fantastiske mennesker (også kjent som vennene mine) som har gjort denne dagen
til en kjempeflott dag!

Helt til slutt vill jeg anbefale alle å sjekke ut denne videoen, blogges!

Tenkte jeg skulle starte bloggen med å skrive litt om en person har fascinert meg en stund (og i mangel på noe å skrive om):

Frank Zappa





Frank Vincent Zappa var en amerikansk musiker som levde fra 1940 til 1993, han gav ut over 60 album og regisserte flere filmer, hvilket i seg selv er ganske imponerende, Metallica har for eksempel "bare" 11 album (medregnet live-album).

Men det er ikke det imponerende antall album han gav ut som gjør Zappa fascinerende, det er nemlig at han var en smule gal. Derfor har jeg funnet fram noen morsome episoder og noen gode sitater (han var veldig flink til å komme med litt sære men gode utsagn).

Her er for eksempel et intervju med Steve Vai (kjennt gitar "trollmann") om hanns audition for å bli med i Zappas band:
http://www.youtube.com/watch?v=r6cplMM3d_Q

Og så må jeg nesten ta med noen sitater:

• A mind is like a parachute. It doesnt work if it's not open.
• Interviewer: "So Frank, you have long hair. Does that make you a woman?"
  FZ: "You have a wooden leg. Does that make you a table?"
• Without deviation from the norm, 'progress' is not possible.

og etter min mening den beste:

• If songs could make you do something we'd all love one another.

Jeg fant disse sitatene på denne siden, valgte bare ut et par, hvis du likte dem anbefaler jeg deg å sjekke ut resten!